Haugalandsveggen

Klatring en populær sport

Isklatring

De fleste klatrere vil si seg enig i at isklatring er det absolutt røffeste og vanskeligste man kan foreta seg. Der fjellklatring og buldring foregår på massive steinvegger, tar isklatring derimot plass på frosne fosser og isbreer. Dermed er det snakk om helt andre underlag og omgivelser.

Det er langt fra lett å feste slyngen eller tauet til is, for ved den minste feilen vil festet hoppe ut av det frosne vannet. Utstyret man må ha med seg på isklatring er derfor veldig annerledes fra konvensjonell klatring. Stegjern og isøks er uunngåelig og spiller en sentral rolle i denne sporten. Med store pigger på skoene kan man sparke inn i isen og finne et feste, mens man hugger etter nye hull med isøksen. Spesielle isskruer benyttes i stedet for vanlige skruer, og spesielt slitesterke karabiner må tas i bruk.

Over tid har isklatring utviklet seg til noe som har fått navnet miksklatring – her klatrer man fra områder med is til områder med stein, og tilbake. Slik blir klatrerne virkelig satt på prøve, og de ulike delene av klatreutstyret får virkelig gjennomgå.

Isklatring er veldig krevende, derfor går de fleste allerede erfarne klatrere, på spesielle kurs før de setter ut på sin første istur. Mange slike kurs avholdes i Norge, siden isklatring er meget populært her til lands.